Han fikk sin diagnose Asperger syndrom, en mild form for autisme. Dermed også forklaringen på 47 års mareritt med mobbing i oppvekst og på arbeidsplassene. Cato Aasen har betalt en høy pris for sin funksjonshemming.
FAUSKE: Han opplevde kraftig mobbing i oppveksten. Livet som voksen har vært svært så ensomt og vanskelig. Blant annet har han hatt over 50 uliker jobber.
Han har hatt en funksjonshemming som han ikke var klar over hvor kom fra.
Forsvarsløs
Cato Aasen har Aspergers syndrom, og dermed vansker med å tilpasse seg andre. I lange perioder har det gått bra på jobb, men Cato har vært forsvarsløs når noen har villet "ta han" for hans spesielle væremåte. Da har han hatt problemer med å forsvare seg og lett blitt et offer for mobbing og trakassering. Det til tross for at han har fungert meget godt i jobber, bare de har vært rutinemessig og begrenset til ett område.
- I alle jobber jeg har hatt, har jeg endt opp med å utføre oppgaver som avfallshåndtering eller rydding. Ikke fordi jeg ikke har fungert som maskinfører eller sjåfør. Men det er enklere å be meg utføre slike oppgaver, enn å få andre arbeidere til å gjøre dette. Får jeg oppgaver jeg forstår, blir de utført uten protest eller argumentasjon, sier Cato Aasen.
Sosiale spilleregler
- Aspergers syndrom, innebærer at vi forstår lite av sosiale spilleregler, og vi har store problemer med å forstå mimikk og kroppsspråk. Vi mangler empati, og dermed forståelse for andres synspunkter. Vi har absolutt ingen interesse av overflatiske ting som sosial status, titler, posisjoner, moter eller statussymboler. Derimot har vi ofte spesielle særinteresser som kan være så altoppslukende at vi fortrenger alt annet, forklarer Cato.
Han er på en måte fornøyd med å få en diagnose. Han er høytfugerende med Aspergers syndrom.
Kunne vært spart for mye
Etter at han fikk diagnosen, forstår han litt mer hva som har plaget han opp gjennom livet, et liv som på mange måter har blitt svært så ensomt. Mange er forundret at han fortsatt har beholdt sitt gode humør.
- Dersom jeg hadde fått denne diagnosen for 30 år siden, da hadde jeg vært spart for mye. Det skulle ha vært avdekket og plukket opp da jeg i 1976 var hos skolepsykologen. Det vil ha gjort livet lettere for meg, sier Aasen bestemt.
På barneskolen ble han utsatt for mye mobbing. Han ble også sendt til helsesøster for stadig nye tester. På ungdomsskolen ble han sendt til skolepsykolog på grunn av sine merkverdige påfunn og sære interesser. Cato Aasen er en av de få som kan skilte med en WAIS-III test, som er en omfattende IQ-test. På enkelte områder på kunnskapsnivå har han en IQ på 168.
Dynamitt Harry
Det nytter ikke å fortelle Cato Aasen sin historie uten å komme inn på navnet Dynamitt-Harry. Det er en del av hans liv som han på ingen måter er noe stolt av eller ønsker å fortelle så mye om.
- Flere vet bare om det navnet på meg, sier Cato litt stille.
- Det var i guttetiden. Jeg hadde stor interesse for eksplosiver, kanskje var jeg litt for ivrig. Jeg hadde problemer med å hevde meg i gutteflokken, var ikke flink i fotball. Der ville ingen ha meg på laget for jeg ble en sinke. Men da jeg foretok noen sprengninger ble jeg fort akseptert i gjengen, det var liksom min måte å hevde meg på.
Han leste seg til store kunnskaper om eksplosiver og sprengninger, kunnskaper som kom til gode senere i livet da han jobbet i anleggsbransjen.
"Lite " sprengstofflager
11 år gammel fant han ut at nøkkelen til gutterommet passet i spisebrakka i grustaket i Skysselvika. Der inne på nøkkeltavla hang nøklene til sprengstofflageret. Fra den datoen ble han aldri mer mobbet, hans verste mobbere ble hans beste venner.
Fra den datoen hadde han også sitt eget "lille" sprengstofflager. Kunne hente ut de dynamittgubber og fenghetter han hadde bruk for. Og det smalt en del plasser, det unnslår han heller ikke. Men han har aldri skremt eller skadet noen, til det var kunnskapen om eksplosiver for gode.
Sin historie
Cato har ei mappe med sin historie. Her har han skrevet ned mye av det han har opplevd. Det er ei mappe med en utrolig sterk dokumentasjon. Det er umulig å lese gjennom Cato sin mappe uten å bli berørt. Samtidig får man en lite gløtt bak hvordan det er å ha et slikt handikap. Hvor mange skuffelser og forbitrelses han har måttet bite i seg.
Han har en detaljrikdom og presisjonsnivå på det han skriver som også er imponerende.
Det samme gjelder klagen som han måtte skrive til Pasientombudet i Nordland for å få tilbake førerkortet sitt. Slik er også hans klage på NAV til Sivilombudsmannen.
Cato Aasen har alle førerkort som er mulig å kjøre opp til. Men noe av dette ble inndratt etter en sleivete bemerkning fra Cato til sin fastlege. Det resulterte i to års kamp, der Pasientområdet ble tungen på vektskåla for at han fikk tilbake sine førerkortene.
Inkluderende
I skildringen av sitt liv peker Cato på at samfunnet skal være inkluderende og ha en mangfoldighet. Lik lønn for likt arbeid. Diskriminering er ikke tillatt, det står i loven.
- Men hvorfor gjelder ikke dette oss med funksjonshemming, vi som har Aspergers syndrom, spør Cato, og fortsetter:
- Det å bli pålagt å jobbe for luselønn på 15 kroner timen ved NAV-støttet VTA-virksomhet er ikke mye inkluderende eller lik lønn for likt arbeid. Det er nedverdigende og bør opphøre straks. Jeg er sikker på at dersom Albert Einstein, Wolfgang Amadeus Mozart, Steven Spielberg og Bill Gates hadde bodd på Fauske, hadde de jobbet på VTA i Sørfold for 15 kroner per timen, sier Cato og ser bestemt på meg. Så legger han til at dette er noen av de kjente personene som antas å ha hatt Asperger syndrom.
Politiker
I 1997 forlot Cato Fauske. Han fikk seg jobb som sjåfør i et renovasjonsselskap i Lier, ved Drammen. To år senere ble han valgt til hovedverneombud av sine arbeidskolleger. Årsaken til dette var først og fremst kunnskapene han hadde om lover, regler og forskrifter, et tema som har opptatt han.
I oktober 1999 havnet han inn i Lier kommunestyre for Fremskrittspartiet. Han var i utgangspunktet andre vararepresentant, men da to foran han på listen flyttet ble han fast representant. Da havnet han også inn i helse og sosialutvalget.
I 2003 flyttet han til Røyken hvor han også havnet inn i politikken. Det utviklet seg til en konfliktfylt tilværelse der han både var ansatt, tillitsvalgt og politiker i Røyken kommune. Det ble etter hvert så konfliktfylt at han flyttet hjem til Fauske igjen i 2005. Bakgrunnen for den konflikten var at Cato tok opp i kommunen som verneombud, at det var en ansatt som kjørte anleggsmaskin, uten at han hadde førerbevis for den.
Kamp mot NAV
Selv føler han at han har hatt en evigvarende kamp mot NAV, som han nå vil gå til sak mot. De gir han ikke den oppfølging han selv mener han har krav på.
Han mener Arbeidsformidlingen, Aetat og NAV aldri har tatt hensyn til hans begrensninger. Derfor har han mange ganger opplevd trusselen om at "enten tar du jobben, ellers så er du uten dagpenger i åtte uker".
Han antar at han har blitt sendt til over 40 jobber totalt. Varighet fra en dag, for det meste noen uker og sjelden noen få måneder. Han innrømmer at han har hatt problemer med å jobbe over tid sammen med andre.
NAV har et senter for yrkesrettet attføring, NAV SYA, men Cato Aasen opplever at han får ikke bruke den ekspertise og kunnskap som de behersker. Det gjør at han ikke får den oppfølging som han har rettmessig krav på.
Internett
Nettet har åpnet en ny verden for Cato. Der kommuniserer han med mange. Ikke minst har han fått et stort nettverk gjennom nettstedet Autismesiden.no, men også den internasjonale siden Wrongplanet.net. Der går han inn og oversetter artikler via Google.
Har blitt kjent med mange gjennom nettet for eksempel gjennom ASAN, som er internasjonalt selvhjelpsnettverk for autister i Washington DC.
På autismesiden.no er Cato en av de aktive som svarer på spørsmål og kommentarer fra andre. I likhet med de fleste autister, foretrekker han å sitte på nett heller enn i telefonen for å kommunisere med andre.
Nå ser han fram til å komme seg over i egen bolig. Han gir ikke etter for NAV som vil uføretrygde ham. Det godtar ikke Cato. Han vil ut i arbeidslivet.