Aspergersyndrom

Hva er Aspergers syndrom

Asperger syndrom er en funksjonshemming hos personer som i utgangspunktet er normalt begavet, men kan ha følgende funksjonsvansker:

Begrenset evne til sosial omgang, særlig med jenvnaldrende.
Vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger.
Spesielle og begrensede interresser.
Uvilje mot endring i omgivelser og rutiner.
Kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker som for eksempel vansker med å lese og forstå mimikk og kroppsspråk.
Ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer.
Asperger syndrom er en diagnose innen autismespekteret.

Misforståtte personer

Personer med Aspergers syndrom skiller seg i alminnelighet ikke utseendemessig fra andre, noe som gjør at det er vanskelig for omgivelsene å forstå deres avvikende atferd. De har vansker med å sortere og prioritere når flere inntrykk og krav opptrer samtidig. De blir ofte misforstått og kan bli oppfattet som uhøflige eller uoppdragne. Til tross for normal intelligens, kan de ha store avvik når det gjelder:

Evne til å oppfatte andres perspektiv.
Evne til å organisere sin tilværelse, og til å finne alternative løsninger når ting ikke skjer som planlagt.
Evne til å få sammenheng og mening i sine opplevelser.

Dette fører først og fremst til kontaktproblemer med andre mennesker, men også til store generelle tilpassingsproblemer og problemer med å klare hverdagens, skolens og yrkeslivets krav. De kan virke vanskelige fordi de er sårbare for stress, mas og kritikk.

Barn og ungdom med Aspergers syndrom kan utvise sterk uvilje mot endringer i omgivelser og rutiner, virke gammelkloke og forsiktige. De finner det ofte lettere og mer behagelig å være sammen med voksne enn jevnaldrende. Vansker med å ta andres perspektiv kan være et trekk ved Aspergers syndrom. Når mennesker med Aspergers syndrom forstår, det vil si klarer å ta andres perspektiv, vil de bry seg om og kjenne empati. Mange kan ha vansker med å kjenne igjen ansikter.

Til tross for at elever med Aspergers syndrom er normalbegavede har mange lærevansker, for eksempel lese- og skrivevasker og matematikkvansker. Fordi mange tenker temmelig konkret, får de som skoleelever faglige problemer først når de har gått noen år på skolen.

Perseptuelle problemer kan være et problem for mennesker med Aspergers syndrom. Noen er overfølsomme for lyder. Det er ofte lettere å forstå skriftlige instruksjoner enn muntlige.

På grunn av sosial tilkortkomming, smale interesser og noen ganger originalt væresett, vil elever med Aspergers syndrom være særlig utsatt for mobbing. Noen utøver stereotyp atferd som kan bli gjenstand for latterliggjøring av medelever.

Det kan være en myte at elever med Aspergers syndrom ikke er interessert i sosial omgang. Mange vil gjerne ha sosial kontakt, men de får det ikke helt til. Prat om løst og fast kan være vanskelig, selv om de kan ha lett for å snakke om noe de er spesielt interessert i. Denne sosiale tilkortkommingen kan føre til at barn med Aspergers syndrom etter hvert velger å trekke seg unna fordi de ikke våger å ta kontakt.

Problemer på skolen

Det er ofte store problemer med skolegangen. Tenåringer med Asperger syndrom synes noen ganger ikke å innse betydningen av å gjøre en helhjertet innsats på skolen og synes at det er lærerenes feil hvis de ikke lykkes. Elever med Asperger vil ofte få problemer med gruppearbeid sammen med andre elever, det går som regel rett og slett ikke. I enkelte tilfeller kan de selv ta kommandoen, og gjøre hele gruppearbeidet alene. Det er ofte positivt mottatt fra de andre elevene, da de slipper å gjøre noe selv. Omtrent halvparten av de som har Asperger kommer seg nokså greit igjennom skolegangen, men det kreves at skolen har høy toleranse for avvikere. De trenger også i følge Wing (1992), lærere med personlige kvalifikasjoner som tålmodighet, empati og en god porsjon humor. God forståelse hos læreren om hva Asperger syndrom er, er en forutsetning for at elev skal kunne få et best mulig opplæringstilbud (Knivsberg, A-M, 2000).

Forekomst og årsak

Problemene viser seg tidlig og preger personen gjennom hele livet. Forskningen viser at minst 3-5 per 1000 inbyggere kan ha diagnose innen autismespekteret. Funksjonshemmingen er vanligere hos gutter enn hos jenter. Årsaken er ikke klarlagt, men arvelige faktorer synes å være av betydning. Det er enighet blant forskere om at psykososiale faktorer eller spesielle opplevelser i barndommen ikke forårsaker Asperger syndrom.

Forekomsten av Asperger syndrom synes å ha økt de siste årene, og flere enn tidligere har fått diagnosen. Årsakene til økningen er ikke kjent, men kan skyldes flere forhold, for eksempel påvirkning fra miljøgifter. Andre forklaringer er at hjelpeapparatet er mer oppmerksom på problemet og lettere oppdager tilstanden nå enn før. Samfunnet og skolen har også blitt mer krevende i forhold til sosiale ferdigheter. Andre hevder at kjønnsmarkedet er større og at par der begge har aspergske trekk lettere finner hverandre og får barn som arver syndromet.

Behandling og prognose

En tidlig diagnose, informasjon til alle berørte, tilpassede krav og hjelp utgjør grunnpilarene i det langsiktige habiliteringsarbeidet. Kommunen har ansvar for å utarbeide individuell plan. Med riktig hjelp i oppveksten kan mange etter hvert lære seg å fungere godt og ha et godt liv. En tidlig og målrettet hjelp kan redusere faren for at ungdommer og voksne med Asperger syndrom utvikler depresjoner og andre psykiske problemer som en reaksjon på omverdenen og dens krav.

Trening er foreløpig sett på som det beste tiltaket for å bedre livssituasjonene til personer med Asberger, selv om det i den seinere tid har kommet håp om hjelp fra medisiner. Det er fra ung alder viktig å trene opp aspergerbarn til å takle hverdagslige problemer. Siden det er de sosial egenskapene som skaper størst problemer, vil det være naturlig å tro at det sosial er det viktigste å trene på. Sosial trening kan fungere til en viss grad, men det er viktig å opprettholde en balansegang, slik at de ikke føler seg krenket. Treningen gjøres ikke for å helbrede syndromet, men for å gjøre dagliglivet enklere å takle.

Den svenske psykiateren Christopher Gillberg skriver i sin bok Barn, undom og voksne med Asperger syndrom at det i treningen av ungdom og voksne er absolutt nødvendig å respektere deres egne synspunkter og handlinger. Det er vesentlig at sosial trening ikke settes foran annen trening, og utvikling av andre talenter. Sosial trening gir en viss effekt på det sosiale, men trening innenfor andre områder er nødvendig for positive resultater i disse henseendene. Det er ofte gjennom spesielle talenter at Asperger-elever kan få best kontakt med andre, og utvikle sine sosiale egenskaper. Det er derfor viktig å gjøre alt for å oppdage barnets sterke sider og stimulere barnet til å utnytte dem best mulig.

Gillberg sier videre at elever med asperger som er høyt begavet, bør gå i en klasse med vanlig elever. Et tett samarbeid mellom lærer og familien er viktig for at elevens skolesituasjon skal bli så bra som overhode mulig. Mindre begavede bør samles i mindre undervisningsgrupper sammen med elever med liknende problemer (for eksempel ADHD og dysleksi).

Det er viktig å skape oversikt og forutsigbarhet i tilværelsen. Spesielt må nye og ukjente situasjoner forberedes nøye:

Forklar hva som skal skje, gjerne ved visuelle hjelpemidler.
Bruk konkret språk og unngå billedlig tale.
Forbered på at endringer kan skje, og hvordan det skal takles.

Opplæringen må ha et helhetlig og langsiktig perspektiv. Det må omfatte sosiale og praktiske ferdigheter i tillegg til ordinære skolefag. Opplæringen må ta utgangspunkt i den enkelte elevens interesser og sterke sider. Protester fra eleven skyldes oftest kommunikasjonsvanskene og bør ikke oppfattes som trass. Omformuler beskjeder heller enn å mase.

Spesielle evner

Kombinasjonen av et annerledes syn på verden, stor følsomhet, intelligens og ikke minst evne til kosentrasjon og fokusering kan også gi særlige begavelser, ofte preget av uvanlig arbeidskapasitet, originalitet og kreativitet. I flere tilfeller kan derfor Aspergers syndrom betraktes som en fordel, og en lang rekke kjente personer, særlig innen kunst og vitenskap, antas å ha eller å ha hatt syndromet eller sterke trekk av det. Det gjelder, blant svært mange andre, berømtheter som Michelangelo, Karl XII, Isaac Newton, H. C. Andersen, Arne Garborg, Ludwig Wittgenstein, Albert Einstein, Glenn Gould, Stanley Kubrick, Steven Spielberg og Bill Gates.

Hvorfor kalles det Aspergers syndrom

Den østerrikske barnelegen Hans Asperger publiserte i 1944 undersøkelser av en rekke barn med «autistiske» personlighetstrekk. Lorna Wing, en kjent engelsk barnepsykiater, introduserte Aspergers arbeide i en banebrytende artikkel i 1981 og brukte da begrepet Asperger's syndrome. Aspergers syndrom beskrives ofte som autisme hos normalt begavede mennesker - iblant også som en autismelignende tilstand. Til sammenligning med autisme har Aspergers syndrom i alminnelighet en bedre prognose.

Referanser

God artikkel på BarnetMitt av spesialist i klinisk psykologi, Synnve Schjølberg:
http://www.barnetmitt.com/barnetmitt/innhold/aktuelle_artikler/ingtervju_om_autisme