Denne artikkelen beskriver fenomenet som på engelsk heter meltdown. I mangel av noe godt norsk ord brukes det engelske navnet i artikkelen. Innholdet er oversatt av Sara Johnsen og gjengitt med tillatelse fra Gavin Bollard ¹⁾, som er original forfatter. Under artikkelen har vi lagt til noen avsnitt hvor Aspergere selv forteller hvordan de opplever meltdowns. Disse er hentet fra internettforumet WrongPlanet.net ²⁾ og er ikke oversatt.

Hva er et meltdown?
Et meltdown er når en Asperger midlertidig mister kontrollen på grunn av følelsesmessige reaksjoner på miljømessige faktorer.

Generelt sett ser det ut som om Aspergeren har mistet kontrollen over et enkeltstående og spesifikt emne, men dette er sjelden tilfelle. Vanligvis er problemet at flere irritasjonsmomenter fra et relativt langt tidsrom akkumuleres, spesielt med tanke på den sterke langtidshukommelsen mange Aspergere har.

Hvorfor problemet virker skjult
Aspergere pleier ikke å gi mange hint om at de er veldig irriterte;

Meltdownet vil for mange se ut som et raserianfall eller en episode når barnet ikke får det som det vil. Det er markerte forskjeller mellom barn og voksne.

Barn pleier å hive seg på bakken og rope, skrike eller gråte. Ganske ofte vil de vise voldelig atferd som slåing eller sparking.

Hos voksne, på grunn av sosialt press, er offentlig voldelig oppførsel mindre vanlig. Utbrudd med roping eller emosjonelle uttrykksmåter kan forekomme. Allikevel, oftere leder det til depresjon og Aspergeren vil simpelt hen trekke seg inn i seg selv og unnvike sosial kontakt.

Noen Aspergere beskrive et meltdown som røde eller grå bånd over øynene. Jeg har virkelig opplevd dette. Det er en mangel av kontroll og en følelse av å være en maktesløs observerer på utsiden av kroppen. Dette kan være farlig om Aspergeren reagerer voldelig, spesielt om plageånden er i nærheten eller hvis de plages under meltdownet.

Noen ganger kan depresjon være et utvendig tegn på et meltdown. Andre ganger kan depresjon være resultatet etter en Asperger har forlatt meltdown-tilstanden og konfronterer resultatet av meltdownet. Depresjonen er et resultat av skyldfølelse for fornærmende, ropende eller voldelig oppførsel. Jeg vil dekke depresjon i en annen artikkel.

 

Det er ikke så mye du kan gjøre når et meltdown forekommer i et ungt barn. Det beste du kan gjøre mens de er veldig unge er å trene deg selv til å kunne kjenne igjen et meltdown før det skjer og prøve å unngå det.

Eksempel: Aspergere er ofte veldig eiendommelige om deres mat og min yngste vil noen ganger bestemme seg for at han ikke vil ha kjøttet skjært opp for seg. Når dette skjer vil det å ta tallerkenen fra ham og skjære det opp for ham kunne føre til et raserianfall. Den beste måten å hanskes med det på er å unngå å ta på kjøttet under den første deles av måltidet fram til han begynner å ville ha din involvering. Når dette skjer, i stedet for å ta tallerkenen fra ham, er det mer effektivt å lene seg over og hjelpe ham med å skjære den første biten. Med en gang han har skjært den første biten med hjelp vil han ofte tillate å la resten bli skjært opp for ham selv om jeg fremdeles vil anbefale å ikke fjerne tallerkenen.

Når barnet når en alder hvor de kan forstå, sannsynligvis rundt syvårsalderen, kan du begynne arbeidet med å forklare situasjonen. En måte å gjøre dette på vil være å, diskret, videofile et meltdown og la dem se det på et senere tidspunkt. Dere kan så diskutere hendelsen, forklare hvorfor det ikke er sosialt akseptabelt og gi dem alternativer.

Jeg husker at den beste motivasjonen for å beholde kontrollen da jeg var liten, var å snakke med moren min om hvordan dagen hadde vært. Hun la vekt spesiell vekt på en hendelse hvor jeg hadde falt og skadet meg selv. Hun sa, ”ser du hvordan vennen din begynte å gå hjem med en gang du falt fordi de var redde for at du skulle ha et raserianfall”. Hun fortsatte med å si, ”Når du reiste deg og lo, ble de så glade at de kom springende tilbake. Jeg er stolt av deg for å ikke miste besinnelsen”. Jeg bar dette med meg i mange år og ville alltid prøve å beherske meg selv. Jeg klarte det ikke alltid, men jeg prøve i alle fall.

Meltdown og avstraffelse
En av de viktigste tingene å innse er at meltdown er en del av Asperger-tilstanden. De kan ikke unngå dem, bare for å prøve å minimere skade. Å straffe en Asperger for et meltdown er som å straffe noen for å banne når de slår tommelen med en hammer. Det vil ikke gjøre noe godt i det hele tatt og kan øke avstanden mellom deg og barnet ditt.

I tillegg så er et meltdown ikke bare forårsaket av det nåværende scenarioet, men er resultatet av flere overhvelvende problemer. Det som ”forårsaker” meltdownet er ”dråpen som får begeret til å renne over”. Med mindre du er tankeleser er det ikke sikkert du vil vite hvilke andre faktorer som spiller inn, og ditt Asperger-barn kan kanskje ikke kommunisere hva som er problemet.

Hvordan da, hvis meltdown manifesterer seg i voksne som åpenbart er mye sterkere enn barn?

Dette er veldig vanskelig for meg å svare på fordi følelsen av tid forsvinner under et meltdown. Jeg tror, allikevel, at jeg ikke hat gått over 45-minuttmerket. Jeg er ikke sikker på om meltdown er bærekraftig over en lengre periode.

Det voldelige voksne meltdownet
Selv om det er forslag om at voldelige voksne meltdown kunne føre til massemordertendenser (Port Arthur Massacre - Australia 1996), er det ikke mye som foreslår at denne hendelsen ikke kan skyldes ene og alene på Asperger Syndrom. Ikke minst, Martin Bryants Aspergerdiagnose var omdiskutert av en rettsteknisk psykiater som arbeidet med hans forsvarsteam, og det var åpenbare andre mentale faktorer som spilte inn, inkludert en under normalen IQ (estimert til 66). Lave IQer er ikke assosiert med Asperger Syndrom.

Å snu et normalt meltdown voldelig
Det har vært et par anledninger hvor jeg personlig har hatt voldelige meltdown, og selv om møbler og vegger normalt sett er hovedofrene, har det vært ganger hvor jeg har slått andre personer.

Hva gjør at en voksen Asperger angriper andre personer?

Jeg synes det burde være ganske åpenbart fra den listen at dersom andre voksne oppfører seg uansvarlig rundt en Asperger i meltdown, kan de eskalere problemet.

 

Forlat de ikke-tolerante voksne. Helst trekk deg tilbake til et låsbart (av Aspergeren), isolert rom. Hvis Aspergeren er engasjert i en aktivitet som fører til et meltdown (for eksempel å prøve å fikse en ødelagt datamaskin), burde de la denne aktiviteten ligge for dagen og starte på ny frisk dagen etter i stedet.

Tornado
What is a meltdown? Well, the only way I can really describe it is as follows:

Imagine you are in the middle of a tornado, right in the center, and you are watching all of your cherished belongings going around and around you. Some are poking out, and you are pretty sure you can reach them without getting sucked in, so you go for it. You grab the arm of your favorite teddy bear, and you go to pull it and it rips off. You try again. After a bit, you are left with only fragments of your possessions piling up. You begin debating how to get out of the center when you are suddenly sucked in. It is very similar for me. The belongings however, are my thoughts. The tornado is a mixture of things I am not comprehending, colors being too bright at the moment, being able to see lights flickering, smelling every scent in the house, hearing every single noise including electrical buzzing and the truck down the street with the bad exhaust pipe... all at the same time. The only difference is that I start right in the tornado, not in the center. It hits suddenly, and before I know it, I'm grasping for what needs to be said, but I can only get out fragments. Once logic is gone, emotions take over. I feel emotions are fairly irrational for the most part, but when they take over completely it is quite overwhelming to not be able to think clearly since I rely so heavily on it. I don't understand the emotions, which just piles up on top of that. It usually lasts only about 5 or 10 minutes (which feels like eternity), but it takes 1 or 2 hours to recover from it. To somebody else's point of view, it simply looks like a temper tantrum.

Frustrated and overwhelmed
I just get extremely frustrated and overwhelmed, then everything sort of spirals in at me and I'm there, lying down, avoiding eye contact or burying my face in something. I'm unable to control the tone of my voice or even what I say, so I just stop speech altogether.

That's when people are around and I can't get angry. When I'm alone I will sort of act like an animal. I'll jump around, face red no doubt, throwing and punching things and letting out great roars of anger. I can't usually cry but I'll breathe heavily like I am.

 

Your thoughts going round in circles, with all of your life's troubles being dragged in somehow, until you feel completely overwhelmed. Personally, my thoughts are always very paranoid, not being able to understand people’s motives I often just assume that everyone hates me. The anger is all directed at myself.

I start to lose the ability to breath. I feel physically sick. I start crying.

If I am in public, it will be exacerbated by the reaction I'm worried people will have to me. If I'm at work I'm already starting to worry that I've lost my job and am wondering how I'll pay my rent/credit card bills.

Then I become gripped by the urge to cause damage to my own body and possessions in whatever way I can. I bite my hands, hit my arms and legs, bang my head against walls. A couple of times I've smashed a glass and slashed up my arms with it. (There's a huge scar on my left leg from when I was so off my face I couldn't even aim at my arm. It makes me laugh now). I've torn all the pages out of books I own, smashed records, broken expensive jewelery.

I will not allow anyone to touch me whilst this is going on, I obviously can't talk.

Eventually I'll calm down, and then sink into a bit of a depression. After a particularly bad one I spent two days staring at the wall of my shitty rented room, falling in and out of sleep and having horrible dreams and not eating. I will certainly lose the ability to think properly or do any job with any degree of competence.

Definisjoner
(en) Asperger: kjærlig uttrykk for en person med Asperger Syndrom. Det engelske uttrykket originalt brukt i artikkelen er “aspie”.
NT: Nevrotypisk (normal) person.

Ordet meltdown er engelsk og henviser til en kjernefysisk nedsmeltning. Dette er en voldsom og ukontrollert fysisk reakasjon som oppstår når kjernen av en atomreaktor kommer ut av kontroll. En ganske god parellell til hva som skjer for en Asperger når han eller henne mister kontrollen.

 

Andre beskrivelser
Random beskriver veldig godt i et blogginnlegg hvordan hun opplever meltdown.