Forfatter: Margrethe Johnsen
90-tallet var årene da den store ”autisme-boomen” kom til verden. I dag blir stadig flere barn enn før diagnostisert med en autismespekterdiagnose, enten det nå er klassisk autisme, Asperger Syndrom, atypisk autisme eller ”Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse – ikke spesifisert”. Men, det er ikke bare barn som får en slik diagnose – stadig flere voksne blir også klar over hva det er som har gjort dem annerledes fra deres jevnaldrende hele livet.
Det mange ser ut til å glemme, er at disse barna, som nå får diagnosen, vil, om ikke mange år, være klar for å ta fatt på voksenlivet, i en eller annen form. Ikke alle vil klare å ta utdannelse videre etter det obligatoriske, men mange vil være aktuelle kandidater for universitet og høyskoler. Det finnes allerede mange voksne som er, og har vært, studenter.
Denne artikkelen er bygget opp rundt mine egne erfaringer med det å være student ved Universitetet i Stavanger. På slutten finner du en egen seksjon hvor jeg har samlet linker til de store institusjonenes nettider som omhandler noen av de tingene jeg tar opp her. Dessverre kjenner jeg ikke situasjonene ved alle universitetene, men jeg har samlet de linkene jeg tror det kan være lurt å starte ved.
Hjelp å få
Hva som venter disse studentene i høyere utdannelse varierer veldig fra institusjon til institusjon. Ikke alle universitet og høyskoler har noe spesielt opplegg for funksjonsnedsatte studenter, men noe finnes alltid.
Finansiering
De fleste studenter i Norge finansierer utdanningen sin med lån og stipend fra Lånekassen. Du kan lese mer på Lånekassens hjemmeside:
www.lanekassen.no
For en del studenter kan det være aktuelt å søke om yrkesrettet attføring i stedet for lånefinansiering av studiene. Attføring kan gis dersom din evne til å utføre lønnet arbeid er varig nedsatt eller om din mulighet til å velge yrke eller arbeidsplass er vesentlig innskrenket på grunn av helsemessige problemer. Kontakt NAV i hjemkommunen din for nærmere opplysninger:
www.nav.no
Forelesninger
De fleste forelesninger er ikke obligatoriske, men det kan være aktiviteter som inngår i ditt studieprogram som er det. Dette er det viktig å sjekke før en eventuelt bestemmer seg for å ikke følge vanlig undervisning.
Forelesninger settes som oftest opp til samme tid hver uke. Hvor lenge de varer, varierer fra studieprogram til studieprogram og fra lærer til lærer. Noen liker å undervise mye, andre lite. Under en forelesning vil lærer snakke om et emne du bør ha lest om på forhånd. Hva en skal lese, hvor forelesninger foregår, og når, spesifiseres på en semesterplan. For å få mest ut av forelesning, bør en ha lest stoffet på forhånd.
Om en lærer bruker støtteark er også individuelt. Noen synes det er veldig greit, slik at studentene klarer å henge bedre med, mens andre mener studenter da lar være å møte opp; de kan jo lese hjemme! Om din lærer ikke deler ut støtteark, kan du søke til universitetet om å få dette, grunnet din diagnose.
Gruppearbeid og innlevering
Til tross for kvalitetsreformen
[1] som skal knytte tettere bånd mellom lærer og student, og gjøre at en får bedre kontinuasjon gjennom hele semesteret, er det ikke nødvendigvis tilfelle at dette skjer. Det er ikke alle studieprogram som har inneveringer i løpet av semesteret, men holder seg til den gamle modellen hvor man har en eksamen ved semesterslutt.
Skulle du få en innleveringsoppgave, må du først finne en problemstilling. En problemstilling er det du ønsker å finne ut av ved å skrive denne oppgaven. Eksempel; kan man si noe om litteraturen uten å vite noe om forfatterens liv? Er kjønn biologisk eller kulturelt betinget?
Det er viktig å undersøke at man siterer faglitteratur riktig slik at en ikke anklages for plagiat. Å bli tatt for juksing kan føre til utestengelse fra utdannelsesinstitusjonen.
Gruppearbeid kan være et problem for mange med en autismespekterdiagnose. Det du bør tenke på er om du ønsker å være åpen om din diagnose, og hvordan du i så fall skal informere om den. Du trenger ikke å si at du er på autismespekteret, men si spesifikt hva det er du har problemer med – er det høylytte diskusjoner som oppleves ubehagelige, synes du det er vanskelig å ta ordet? I stedet for å si ”jeg har en autismediagnose som gjør det vanskelig for meg å se deg inn i øynene når jeg snakker med deg”, kan du si ”jeg synes øyenkontakt er litt vanskelig, men jeg hører hva du sier allikevel”. Om du vil være åpen om diagnosen kan det være bra å fortelle før problemer oppstår.
Uansett er det viktig at gruppen avklarer en del kjøreregler før en setter i gang. Det kan være alt fra hvor lange økter man skal kjøre, når en skal ha pauser til å avklare hvordan en skal ordne det dersom noen uteblir. Det er et must at man sier ifra om man ikke kan komme og prioriterer avtalt gruppearbeid så mye det lar seg gjøre (men det er en selvfølge at din og ditt eventuelle barns helse og lignende er viktigere enn å stille til gruppearbeid).
Skal dere levere inn en oppgave, må arbeidsoppgaver avklares før arbeidet settes i gang.
Rådgiving
Alle utdannelsesinstitusjoner har en eller annen form for rådgiving.
Først og fremst finnes det studieveiledere ved hvert fakultet. Med dem kan du snakke om hvilken fagsammensetning du bør velge. Men, det finnes også veiledere som er ”et nivå høyere”, som ikke er knyttet til noe fakultet. Disse hjelper deg når det kommer til forsinkelse i studieprogresjon og lignende.
Sosiale tilstelninger
Alle skoleår startes med en fadderuke. En fadder er en erfaren student som vil ta seg av deg som ny student, om du ønsker å være med. Fadderen vil vise deg rundt på campus, svare på spørsmål du måtte ha og ta deg med på sosiale tilstelninger.
Om du velger å melde deg på fadderukene kan det også være nyttig å si fra til din fadder om de problemene du har som følge av din diagnose, og eventuelle allergier og andre somatiske lidelser, i tilfelle noe skulle skje. Om du ikke ønsker å være med på alle de sosiale aktivitetene kan du si fra om dette også. Se eksemplene under ”gruppearbeid” om hvordan en kan ta opp slike emner.
Fadderukene er til for at du skal bli kjent med den nye skolen og de studentene du skal studere med, men det er helt frivillig om du ønsker å være med.
Det arrangeres ofte andre sosiale sammenkomster i løpet av semesteret, enten av studenter som inviterer til private fester, eller fakultetsfester og lignende.
Studentorganisasjoner
At det finnes organisasjoner er vanlig, og mange studenter velger å være med i en, eller flere, for å møte nye mennesker, pleie en interesse eller lage nettverk. Det finnes organisasjoner for både idrett, religion, politikk og mye annet. Sjekk med ditt studiested for å se om det er noe du kan være interessert i!
Helsetjenester
Det er ofte helsetjenester tilknyttet studiestedene. Mange har tilbud om både lege, helsesøster, psykolog og sosionom. Disse er ansatt gjennom studentsamskipnaden og er der for å hjelpe studentene med de problemer de måtte ha, og ikke minst; en skal få hjelp fort og det er gratis. Når du betaler semesteravgift, går disse til å finansiere disse tjenestene. Sjekk med din skole for å se hvordan de kan hjelpe deg.
Det finnes gjerne også noe en kaller for en ”helsekasse”. Den er for studenter som har store utgifter i forbindelse med sin helse, enten det er tannlegeregninger, psykolog eller medisiner på blå resept. Husk å ta vare på trygdekontorets egenbetalingskort, og sørg for at alle utgifter føres på det. Dette leveres inn, sammen med søknad om refusjon av utgifter. Sjekk hvordan reglene er ved semesterstart, om du tror du vil benytte deg av helsekassen.
Bolig
Akkurat som at studentsamskipnaden tilbyr helsetjenester, kan en også søke om bolig under studietiden. Det finnes flere ulike løsninger, men uansett hvilken du ønsker, bør du være klar over at du nok må dele bad og kjøkken med andre. Om dette ikke er ønskelig, kan du forsøke deg på det private leiemarkedet.
Andre tips
Ved semesterstart pleier det å arrangeres ulike kurs for nye og gamle studenter. En har kurs i oppgaveskriving, hvordan presentere oppgaver, hvordan takle eksamensangst, studieteknikk og mye annet. Dette informeres det om på infomøter for ditt studie, i semesterstartkataloger og på utdannelsesinstitusjonens nettside. Meld deg på om det er noe du kan dra nytte av.
Foreleseren er der for å hjelpe deg med å lære mest mulig. Bruk foreleseren din! Om du ikke ønsker å snakke med andre tilstede, kan du kontakte foreleser etter forelesning, enten ved å sende en e-post eller møte opp på hans eller hennes kontor. De aller fleste forelesere ønsker at studentene tar mer kontakt!
Om universitetene og høyskolenes hjelpetilbud
Universitetet i Stavanger har en egen side om tilrettelegging
her. De ulike fakultetene har egne personer som driver med tilretteleggingen, og disse finner du
her. Har du problemer med auditive prosesser er det noen undervisningsrom som nå har teleslynger og IR anlegg. Disse er:
- Arne Rettedals hus: Alle auditorium.
- Ellen og Axel Lunds hus: Rødt auditorium
- Hulda Garborgs hus: P 230, P 231, P 225
- Kjell Arholmshus: A 1, A 2, A 3
- Kjølv Egelands hus: Tjodhallen, E 101, E 102, A 101*
- IR anlegg er installert . En må bruke hørebøyler for å benytte anlegget. Disse får du låne i i Kjølv Egelands hus i ekspedisjonen til Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Du kan henvende deg til
kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser for å få reservert plass på lesesaler, ellers funger disse etter ”førstemann til mølla”. Samme person kan formidle kontakt mellom en ny student og fagmiljøet dersom dette er ønskelig. Det kan være for å tilrettelegge forelesningssituasjonen, eller dersom studenten har en sykdom faglærer bør kjenne til. Vi har utarbeidet noen informasjonsskriv som kan være til hjelp.
Universitetet kan låne ut noen elektroniske hjelpemidler til studenter som kan dokumentere et behov. Dette er hovedsaklig diktafoner og Daisyspillere. I spesielle tilfeller kan vi også kjøpe inn utstyr.
Av ulike grunner kan det være du ønsker tilrettelegging til eksamen. Her kan universitetet hjelpe. Søknad skriver på eget skjema, og må være inne innen 15. september (for høstsemesteret) og 15. februar (for vårsemesteret). Har du en vedvarende funksjonsnedsettelse, som en autismespekterdiagnose, kan du få et vedtak som gjør at du slipper å søke for hver eksamensperiode. Les mer
her.
Om du i tillegg har lese- og skrivevansker, finnes det hjelp for det også. Les mer
her.
Studentsamskipnaden i Stavanger finner du på
www.sis.uis.no/. Ved å følge linken, finner du info om helsetjenester, bolig, og så videre.
Universitetet i Oslo
Studentsamskipnadens side finner du ved å følge
denne linken. Ved å være student ved UiO kan du gå til egen lege på campus, de har psykiater, psykolog, fysioterapeut og tannhelsetjeneste. Det tilbys også en rekke kurs, og har en egen sorggruppe for studenter.
UiO har en rekke hjelpetilbud for deg om du opplever problemer under studietiden. Følg
linken for å finne ut mer.
Her er link direkte til konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter.
Detaljer om alt du trenger å vite om livet som student ved UiO finner du
her.
NTNU
En samleside for helse og velferd finnes
her. Av tilbud er det eget legekontor, psykisk helsehjelp, helserefusjon (helsekasse) og helsestasjon.
Samleside om tilrettelegging finnes
her.
Universitetet i Tromsø
For veiledning om hvordan det er å være student i Tromsø, kan du klikke
her. Ved å følge linken finner du linker til de ulike fakultetenes veiledningstjeneste.
Informasjon om særskilt tilrettelegging finner du
her.
Her finner du informasjon fra studentsamskipnaden i Tromsø. Side om bolig finner du
her.
Universitetet i Bergen
Studentsamskipnadens side finnes
her. Studentenes psykiske helsetjeneste har en egen side
her.
Informasjon om tilrettelegging
her.
Universitetet i Agder
Studentsamskipnaden har nettside
her.
Særordninger rundt eksamen finner du informasjon om
her.