Skole og utdanning

Publisert: Thursday, May 3, 2007

Hentet fra elevsiden.no

Hvordan kan skolen tilpasse opplæringen for elever med Aspergers syndrom? 

Det er viktig at elever med Aspergers syndrom ikke "blir" diagnosen sin. Alle mennesker har sine personligheter uavhengig av diagnose.

Tilpasset opplæring etter evner og forutsetninger er en rettighet for alle elever. Vellykket tilpasset opplæring er avhengig av kunnskap om hva eleven kan og hva han er interessert i. Slik kunnskap får en gjennom Pedagogisk kartlegging, som dreier seg om å samle inn og analysere data om elevens utbytte av opplæringstilbudet. Eleven og foreldrene må være sentrale i dette kartleggingsarbeidet.

Skolen må i samarbeid med foreldrene vurdere om den skal opplyse klassen om Aspergers syndrom. Åpenhet kan løse en del problemer. Dersom en velger å gå ut med informasjon til klassen er det viktig å vektlegge elevens sterke sider vel så mye som det vanskelige. De ansatte på skolen bør være informert om Aspergers syndrom, slik at det ikke oppstår unødige misforståelser. Uansett må skolen jobbe for et mobbefritt, varmt og inkluderende skolemiljø.

Noen elever har ritualer eller faste bevegelsesmønstre lagt til friminuttene, som kan virke merkelige på omgivelsene. Friminuttene kan være en stor sosial utfordring, ikke minst for elever med Aspergers syndrom. Ritualene kan være en måte å overleve på i en situasjon som skaper maksimalt stress. I tilfeller hvor eleven bruker ritualene til å slappe av, puste ut eller stenge seg ute etter en stressende skoletime, kan det å legge opp til sosiale aktiviteter i friminuttene fort bli feil. Det beste kan være å spørre eleven om hvorfor han gjør disse tingene, og om det er dette han vil bruke friminuttene til. Eleven må ha det avgjørende ordet i forhold til hva som trengs av tilrettelegging i friminuttene. Skolen bør uansett ha et visst overoppsyn for å hindre mobbing.

Selv om elever med Aspergers syndrom har normale språklige og intellektuelle forutsetninger, vil mange ha behov for spesialundervisning  for å få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Spesialundervisningen kan være rettet inn mot utvikling av sosial kompetanse. Noen vil også ha lærevansker som svekker utbyttet av opplæringen. Mange sliter med matematikk, lesing og skriving.

Fordi elever med Asperger syndrom kan være lite selvdrevne og sosialt isolerte, får de ofte en assistent i større eller mindre deler av skoledagen. Dette kan være trygt og godt for eleven, men kan også føre til at eleven bare forholder seg til assistenten. På denne måten kan han gå glipp av verdifull kontakt med medelever. Voksne er lettere å være sammen med fordi som regel viser større velvilje og romslighet.

Skolen bør jobbe med å utvikle elevens sosiale kompetanse, gjerne under faglig veiledning. I tilknytning til utvikling av sosial kompetanse trenger eleven trening i å sette seg inn i hvordan andre tenker. For at dette ikke skal bli altfor personlig, kan en benytte seg av fortellinger eller sosiale historier som tar for seg ulike mellommenneskelige forhold. Andre ganger kan en ta utgangspunkt i konkrete situasjoner. Husker du hva som skjedde i storefri? Hva tenkte du om dette? Hvilke alternativer hadde du til handling? Hva kan du gjøre neste gang noe liknende hender? Den voksne kan gjennom å stille de rette spørsmålene utløse ny erkjennelse hos eleven.

Det er viktig å kartlegge elevens evne til å jobbe målrettet under ulike typer læringsarbeid. Elever med Aspergers syndrom kan fort gå lei i forbindelse med en aktivitet og kan derfor trenge hyppige avbrekk for å få et godt utbytte av opplæringen.

For elever som har vansker med overraskelser og forandringer, må skolen legge opp til oversiktlighet og struktur. Oversiktlige dags- og ukeplaner kan skape den nødvendige forutsigbarheten som trengs. Ved hendelser ut over det vanlige må eleven forberedes, slik at han har mulighet til å mestre det som kommer.

Tydelighet i kommunikasjonen er viktig for at eleven skal forstå meningsinnholdet i det som formidles. Bruk av bilder og tekst kan tydeliggjøre et budskap. Klar og entydig informasjon hindrer forvirring. Eleven kan trenge forklaringer på hvorfor noe er interessant og at andre ting er meningsløse fakta. Eleven kan trenge hjelp til å dele sanseinntrykk inn i meningsfulle enheter. Ved problemløsning kan det være hensiktsmessig å dele oppgaver inn i ulike steg som tydeliggjøres for eleven. Gode studiestrategier kan skape nødvendig planmessighet og trygghet under problemløsning.

Lesemotivasjonen kan være sterkt varierende. Eleven kan ha problemer med å forstå meningen med historier medelevene setter pris på. Faglitteratur er ofte mer appellerende enn romaner, som setter store krav til innlevelse og perspektivtaking. Lesemotivasjonen kan opprettholdes og utvikles gjennom å finne fram til lesestoff som er av interesse. Hva slags faktabøker er eleven interessert i?

Mange elever vil ha glede og nytte av PC i opplæringen. PC med pedagogisk programvare kan lette skriving og tilegnelse av fagstoff. Det er imidlertid viktig at Pc-en ikke bidrar til å isolere eleven. For elever som strever med den sosiale samhandlingen, kan det være fristende å trekke seg unna det sosiale fellesskapet i klassen gjennom å gå inn i dataverdenen. På den annen side kan datatekniske hjelpemidler være et medium som gir anledning til å ta opp problemstillinger som kan være ubehagelige eller personlige. Dette gjelder for eksempel ved spill som tar sikte på å bidra til økt sosial kompetanse. Eleven blir nødt til å reflektere over sosiale problemstillinger uten at han nødvendigvis gjør problemene til sine egne. På denne måten kan eleven på en morsom og underholdende måte lære sosial problemløsning.

Eleven kan bruke mye energi på å grue seg for kroppsøving. Svak motorikk og problemer med å forstå regler og orientere seg i lagspill, kan skape forvirring og bekymring. Det er derfor viktig å kartlegge hva eleven mestrer i kroppsøving og hva han er interessert i å holde på med.

Elever med Aspergers syndrom besitter ofte spisskompetanse og personlige egenskaper, som også må få uttelling på skolen. Nøyaktighet, ærlighet og spisskompetanse kan være verdifulle egenskaper i framtidig samfunns-, familie-, utdannings- og yrkesliv. Utvikling av sterke sider vil kunne øke muligheten for å kunne framstå som "ekspert" i stedet for rar. Skolen må aldri bli en øvelse i alt eleven ikke mestrer.